OMTALE: Pans labyrint
22 04 2007
Med filmer som Blade 2, Mimic og Hellboy på CV-en har meksikanske Guillermo del Toro hatt en noe ujevn karriere. Samtidig har han vist at han stiller seg blant mestrene når det kommer til regi, detaljbevissthet og bruk av lys. Del Toros filmer har alltid vært veldig vakre å se på, og dette gjelder i aller høyeste grad også for Pans labyrint.

Året er 1944, og vi befinner oss i Francos Spania. Vesle Ofélia og hennes gravide mor blir sendt til en avsidesliggende militærforlegning ledet av Kaptein Vidal. Kapteinen er Ofélias stefar, og han vil at guttebarnet skal fødes her slik at han får være i nærheten av menn. I nærheten finner Ofélia en gammel labyrint som hun utforsker. Her treffer hun en faun som gir henne en rekke oppgaver hun må utføre for å åpne en portal til det underjordiske riket, hvor hun egentlig er prinsesse. Faunen krever at hun adlyder alle hans ordre uten å stille spørsmål.
Parallelt med Ofélias fantastiske historie følger vi en annen fortelling. Den handler om stadige sammenstøt mellom offiserene fra det fascistiske regimet og republikanske geriljastyrker i skogområdene. Vi får et innblikk i Kaptein Vidals bedrifter, og samtidig i hans sinn, og Sergi López som spiller kapteinen gjør et mesterlig stykke skuespillerkunst. Det menneskelige monster blir manifestert i hans skikkelse på en måte som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en.
De to parallelle handlingene har tilsynelatende ikke noe med hverandre å gjøre, men har det i aller høyeste grad allikevel. Guillermo del Toro forener Ofélias fantasiverden og sosialrealismen på en vakker og uanstrengt måte. Metaforene er mange og filmen lar seg tolke på flere måter; både politisk og psykologisk. Guillermo del Toro har uttalt at han liker å lage filmer som får folk til å tenke, og det har han virkelig oppnådd med Pans labyrint. Det er en film om fascismens ideologi og menneskesyn, og om menneskene som lot seg medrive.
Filmen er også visuelt formidabel. Designet og produksjonen er nydelig og stemningsfull og musikken, spesielt den hjemsøkende temamelodien, er simpelt hen nydelig. Alt stemmer i denne filmen og Guillermo del Toro får vist seg som en av verdens virkelig store filmskapere. Pans labyrint er et stykke filmkunst som du unner deg selv å få oppleve.

Siste kommentarer