Den tredje FN-rapporten om klima i år er en detaljert plan for utslippsredusksjon som slår fast at vi kan stoppe den globale oppvarmingen. Kloden vår kan reddes, men da må vi handle nå!
TVANG ER NØDVENDING: Drastiske og verdensomspennende skritt må til for å redusere utslippene tilstrekkelig nok til at den globale oppvarmingen kan bremses og stoppes. Dette innebærer at både myndigheter, industri og enkeltpesoner over hele verden må arbeide sammen for å kunne nå målet. Dette innebærer igjen at myndighetene må tvinge industrien og de enkelte innbyggerne til å kutte sine biddrag til klimaforandringene. Myndigheter verden over må pålegge industrien strenge miljøkrav fordi dette er den sektoren hvor det er mest å hente. Andre viktige områder er transport, energi, bygg, avfallshåndtering og landbruk.
VESTEN MÅ TA ANSVAR: For å kunne kutte utslippene i fattige land er det viktig at de rike landene biddrar til å gi utviklingslandene mulighet til å drive mer miljøvennlig industri. Mer miljøvennlig gruvedrift er et eksempel på enkle grep som kan gi stor miljømessig gevinst. Det er likevel rimelig at utviklingslandene kan tillate seg å forurense mer enn industrilandene. Vi har råd til å kutte hvis vi bare vil. Dette vil selvsagt ha innvirkning på vår økonomiske vekst, men når vårt aller viktigste livsgrunnlag står på spill burde valget være ganske enkelt. La oss ikke utsette det lenger.
USA ENDA VRANGE: Amerikanerne er fremdeles tunge å vende i klimaspørsmålet. For et land som mer eller mindre styres av gigantiske korporasjoner, sitter det langt inne å legge profitabel industri under streng offentlig kontroll. USA har lagt frem ønske om å heller satse på ny og avansert teknologi, hvor de ser for seg gigantiske speil oppe i atmosfæren som reflekterer sollyset. Dette anses riktignok av FN som svært spekulativt. En slik løsning kan få konsekvenser vi ikke kjenner til. Klimaproblemet er den viktigste utfordringen menneskeheten står ovenfor. Vi må tenke oss om og handle nå, før det er for sent. Som parasitter utarmer vi jorden ressurser uten å ofre kommende generasjoner en tanke.
Vi arver ikke jorden av våre forfedre, vi låner den av våre barn.
Ja, enig, men vi må tenke oss om så vi ikke handler i blinde. Og du glemmer Kina, som blir den største forurenseren i verden i dette. Og kanskje bør mye av endringene/skattlegging skje på produksjonsnivå, ikke på forbrukernivå slik Helge sier på bloggen “Kompromissløse meninger”