OMTALE: Björk: Volta

Pling, plong, elektroniske rytmer og en mektig stemme. Islandske Björk skuffer ikke, og med en mer politisk orientering enn tidligere er det bare å la seg henrive.

RYTMISK: Volta åpner med de to sangene Earth Intruders og Wanderlust, hvor sistnevnte etter min mening er noe av det mest geniale Björk noen sinne har presentert. Denne platen beveger seg i en mer rytmisk og elektronisk retning enn de to forrige albumene Vespertine og Medúlla gjorde og Björk er på mange måter musikalsk sett tilbake i den gaten hun beveget seg i på Homogenic fra 1997. Likevel har dette albumet en helt klar egenart over produksjonen.

POLITISK: Først på sin forrige utgivelse Medúlla begynte Björk å bruke musikken sin til å markere sine politiske synpunkt. Dette markeres både gjennom tekstene og gjennom produksjonen som krydres med marsjerende soldater og paradetrommer. På den aggressive Declare Independence henvender Björk seg direkte til Grønland og Færøyene som fremdeles er underlagt den danske kronen.

GJESTEVOKAL: På dette albumet blir Björk gjestet av Antony Hegarty, som synger duett med henne på The Dull Flame Of Desire, men blekner totalt i sammenlikning med Björks forheksende stemme. Hip hop-produsenten Timberland produserer de to sangene Earth Intruders og Innocence, uten at dette på noen måte setter noe som helst hip hop-preg over produksjonen i det hele tatt. Björk er Björk uansett hvem hun samarbeider med: sært, umåtelig vakkert og så fjernt fra alt som heter populærmusikk som det går an å komme.