Så fikk kulturminister Trond Giske det som han ville. De “snille” spillautomatene plasseres ut i alle landets kommuner, enten de vil ha dem eller ikke. Spillavhengighet er visst ikke alvorlig nok.
SAMFUNNSPROBLEM: Alle har sett dem. Menneskene som står på butikken eller bensinstasjonen og stapper alle sparepengene sine på den blinkende transemaskinen. Bare én omgang til. Én hundrings til. Da vinner jeg. Masse penger. Garantert. Det er sørgelig at staten går inn for å heller fyre opp under et samfunnsproblem, fremfor å bekjempe det.
Dette koster samfunnet mange millioner i året. Det er klart at spillautomatene er en betydelig inntektskilde for en rekke organisasjoner, deriblant Arbeiderpartiet, men er disse blodpengene virkelig verdt alle disse skjebnene?
BLODPENGER: Det er utvilsomt et svært skuffende resultat. Selv om automatene kommer fra Norsk tipping er de fremdeles spillautomater og like vanedannende som de som skulle komme fra et hvilket som helst privat firma. Restriksjoner til tross så er de fremdeles spire til mang en sørgelig skjebne.
At kommuner som virkelig ønsker å gjøre noe for sine spillavhengige borgere, og fjærne automatene, får ikke lov til det. Det har blitt bestemt sentralt. Det eneste riktige å gjøre ville være å fjerne alle automatene fra norsk jord og dekke disse inntektene over Statsbudsjettet. Det ville kostet, men da ville man i alle fall hatt en ren samvittighet.
Regnestykket fra Drammen kommune viser at det samfunnsøkonomiske regnestykket blir tiet i hjel av Giske og hans kumpaner. Men det er jo blitt slik at ofrene på det markedsøkonomiske alter ikke teller i den store sammenhengen. Ingen bryr seg.
Ja, jeg er virkelig skuffet av AP, men kanskje enda mer av SV og Senterpartiet.
Og pussig at de har støtte av “demokratene” i Fremskrittspartiet, som også vil presse disse på kommunene. Så langt strekker tanken om lokaldemokrati seg i disse partiene.