Rockstar skyter seg selv i foten

Manhunt 2 er blitt forbudt i Irland og Storbritannia. I USA derimot blir det kanskje ikke utgitt selv om staten holder seg utenfor. Det er interessant at markedet har interesse av en slik selvregulering.

VOLDSSPIRAL: Det virker som om det ikke finnes noen grense for hvor langt spillutviklere er villige til å gå for å levere de mest ekstreme spillene som tenkes kan. Det ene produktet skal toppe det andre i antall døde kropper, blodsøl og makabre henrettelsesmetoder. Jeg finner det nesten litt utrolig at markedet fremdeles hungrer etter denne typen underholdning.

Det må da finnes en linje et sted hvor blodigheten ikke lenger er like underholdende. Jeg prøver å være forsiktig med å anklage mennesker for å ha enkle sjeler, men de som finner dette spennende må enten befinne seg i de tidligste pubertale ungdomsårene eller være svært umodne.

MARKEDSREGULERING: Man har gjerne en oppfatning av at markedsmekanismene er ville og må temmes av staten for å ikke totalt miste kontrollen. Da er det interessant å se at i det markedsliberalistiske eksperimentet USA gjør gigantkonsernene selv grep av selvkontroll. Nintendo og Sony har nektet å utgi spillet på sine konsoller og spillet står dermed i fare for å ikke nå det amerikanske markedet i det hele tatt. Grunnen er at spillet er merket adults only.

IDEOLOGISK SKJEVHET: Adam Smith, som man gjerne tenker på som liberalismens far, betegnet multinasjonale gigantkorporasjoner som en systemfeil i den markedsliberalistiske ideologi. Hans utganspunkt var at monopoliseringstendensen undergraver selve fundamentet for ideologien, nemlig konkurranse mellom aktører. Dermed er statlig innblanding i økonomien på ett eller annet punkt i utviklingen uunngåelig for at liberalismen som system ikke skal velte seg selv.

At markedskreftene er utemmede krefter som må temmes av en stat er en oppfatning som sosialdemokratiet og de fleste samfunnsordninger i verden bygger på. Likevel ser vi nå at amerikanske aktører med profittinterresse i utgivelsen av Manhunt 2 gir opp en utgivelse til fordel for PR og sitt eget renommé. Det er likevel usikkert hvor skjørt fundamentet til denne selvreguleringen er.

EKSPERIMENTELT: Når staten blander seg inn og forbyr spillet i Storbritannia og Irland, er det interessant at et “forbud” mer eller mindre kommer helt av seg selv i USA, helt uten direkte statlig innblanding. Dette bryter litt med oppfatningen om at staten er et uunngåelig regulerende organ i en markedsliberalistisk økonomi. Dette betyr ikke at man kan si at det er trygt å uten videre slippe markedskreftene helt løs, men det er likevel en interessant tendens. Spørsmålet er bare om en slik udemokratisk selvregulering er til å stole på i det lange løp.