Statens innkjøp i Aker Kværner er et stort og viktig skritt i Regjeringens politiske kursendring. Sosialisering av viktige hjørnesteiner i næringslivet betyr demokratisk innflytelse.
KURSENDRING: De rødgrønne partiene gikk til valg på at de skulle endre kursen i norsk politikk. Fra satsing på skatteletter og økte forskjeller til satsing på felleskapstenking og utjevning. Norge har en sterk stat, og den skal bli enda sterkere. Når staten går inn som stor aksjonær i viktige selskaper betyr det at fellesskapet får sterk innflytelse i selskapets bedrifter. Altså blir det mer demokratisk.
At den rødgrønne regjeringen er tafatt og ikke gjør noe av hva de lovet i valgkampen og i Soria Moria-erklæringen er svært overdrevet, og dette definitivt et eksempel på at det motsatte er tilfelle. Der de borgerlige partiene helst vil selge unna den demokratiske innflytelsen, velger denne regjeringen å kjøpe den tilbake.
DEMOKRATI: Viktige bedrifter i det norske næringslivet bør ligge under en viss demokratisk innflytelse. Altså statlig innflytelse. At private aksjonærer sitter med fullstendig kontroll kan vanskelig argumenteres for som demokratisk. Dette sikrer tusenvis av arbeidsplasser, og det sikrer at de folkevalgte alltid har et ord med i laget når beslutninger skal vedtas.
Så er det bare å vente på at staten skal kjøpe tilbake aksjene i Telenor.
Har ikke staten nok de skal ha sagt gjennom lovverket? Er det heldig at politikere, som jo “alltid beskytter felleskapets interesser”, blander seg inn i næringslivets arbeid? Kan vi sikre oss mot at statens innflytelse ikke tynger ned konkurranseevnen til bedriftene? Slik jeg ser det er statens eneste mulighet til å ha noen positiv innflytelse på bedriftene gjennom lovverket. Om de forandrer på det til fordel for de statseide bedriftene, så skaper dette urettferdige rammer for næringslivet, noe som ingen er tjent med.
Statens innkjøp i Aker Kværner er for meg feil på prinsippmessig grunnlag. Aker Kværner er ikke tjent med det. Staten, og fellesskapet sånn sett, er mest trolig tjent med det, og sånn sett kunne jeg godtatt det. Jeg er bare redd for at Aker Kværners konkurranseevne skal svekkes gjennom statlige innspill, noe som til slutt slår tilbake på staten, gjennom f.eks. mindre skatteinntekter.
Men det gjenstår å se hvordan dette utarter seg.
Internasjonalt mener jeg at et statlig selskap kan konkurrere like godt som et privat selskap. Nasjonalt mener jeg at fellesskapet er best tjent med statlige monopoler. Ansatte får mer innflytelse og de får mer trygghet. Men dette er noe grunnleggende som vi er uenige om. Dette er ideologisk uenighet hvor hverken du eller jeg har “rett” eller “feil”.
Å si at den forrige regjeringen satset på økte forskjeller er en interessant påstand. Jeg har dog til gode å lese en god begrunnelse for påstanden.
Den demokratiske innflytelsen oppnås vel ikke dersom andre kjøper aksjer for deg? Ville du kjøpt aksjer i Aker Holding/Kværner på nåværende tidspunkt dersom du allerede var tungt eksponert innenfor oljesektoren? Ville Andersen gjort det med sine sparepenger? Jeg hadde i alle fall ikke gjort det. Risikoen er veldig høy. Konklusjonen om at statlig eierskap i bedrifter gjør næringslivet mer demokratisk er syltynn.
Og hvorfor kjøper staten aksjer i akkurat Aker? Hvorfor skal akkurat dette selskapet “garanteres for”? Er det fordi Røkke offentlig støtter Arbeiderpartiet og har gode kontakter innad i partiet? Er det fordi det snart er valg?
Hva har staten å bidra med? Har de spisskompetanse på industriutvikling? De har vel strengt tatt det samme som ethvert annet fond, finansiell kapital å bidra med. For å sitere Guttorm Schjelderup i dagens DN: “tallenes tale er klar: jo mer statlig innblanding, jo lavere er veksten.”
At fellesskapet er tjent med statlige monopoler ser jeg heller ingen grunn til. Det er ekstremt sjelden monopoler er bra for konsumenten, og det er vel fellesskapet som er viktig?
Dersom Norske Skog hadde vært statlig, ville da staten “reddet arbeidsplassene” og sørget for at en relativt ulønnsom bedrift ble lagt ned og arbeidstakerne flyttet over til mer lønnsomme jobber (f.eks. i REC)? Skal du ha vekst må du ha omstilling og en viss endring i næringsstrukturen.