Det enorme fokuset på kunnskap i norsk skole de siste årene resulterer i at det stadig snakkes varmere om heldagsskole. Partiene bør tenke seg om to ganger før de kaster seg over dette.
HELDAGSSKOLE: Både på høyre og venstre side av politikken snakkes det stadig varmere om innføring av heldagsskole i norsk grunnskole. Arbeiderpartiet har siden slutten av ‘80-tallet hatt ambisjoner om en heldagsskoleordning, og for Høyre og SV blir det stadig mer aktuelt. Det virker som om stadig større timetall og en stadig mer pedagogisk hverdag for barn og unge er den eneste tenkelige eliksiren for bedre prestasjoner og resultater.
KUNNSKAP: Og det er nettopp det som er argumentet, og tilsynelatende det eneste gyldige argumentet; konkurransedyktig kunnskap. At Norge scorer utilstrekkelig på rent kunnskapsbaserte PISA-tester internasjonalt utgjør tydeligvis alt som trengs for å felle en knusende dom over den norske skolen. Den er for dårlig. For dårlig til hva? Å produsere konkurransedyktig kunnskap for det internasjonale markedet.
FINLAND: Vi skal stadig se til Finland når vi skal lære hvordan en god skole skal bygges. Likevel velger norske myndigheter strategi i stikk motsatt retning av det de i så fall selv sier er idealet. Finske barn begynner fremdeles på skolen når de er syv år, ikke seks som i Norge, og de har allerede et lavere timeantall enn Norge har. Norske politikere mener likevel at eneste eliksir er å utvide timeantallet. Sa noen paradoks?
BARNAS BESTE? Å innføre heldagsskole er kanskje mer et påskudd for å sikre økt verdiskapning i arbeidslivet enn at det har en reell verdi for barnas kunnskap. Det finnes ikke noe belegg for at flere skoletimer nødvendigvis øker skoleprestasjonene. Barn blir trette som alle oss andre. At barna oppholder seg lengre på skolen er nok mer et utrykk for samfunnets behov for å ha et sted å oppbevare barna slik at foreldrene kan arbeide mer.
Barna blir produkter av en offentlig oppdragelse. Det er ikke lenger foreldrenes barn, men statens barn. Man bør kanskje stoppe opp og tenke seg om før man kjører videre på den stadig aksellererende karusellen. Hvem sine barn er det? Dine eller staten sine? Hvem sine verdier vil du barna skal internalisere? Foreldrene sine, eller staten sine? Hva slags mennesker har vi egentlig blitt?
ISTITUSJONALISERING: Barn opplever skolen som et sted seperat fra deres fritid. Barn har ikke fri før de er kommet hjem og lekser er unnagjort. Ved å øke timetall og innføre heldagsskole er resultatet at stadig mer av barnas fritid blir institusjonalisert. Stadig mer av deres våkne tid er organisert i en pedagogisk institusjon. KrF og Fremskrittspartiet er de eneste som tør å være kritisk til denne utviklingen. Når skal voksne begynne å respektere barnas fritid?
“Man bør kanskje stoppe opp og tenke seg om før man kjører videre på den stadig aksellererende karusellen. Hvem sine barn er det? Dine eller staten sine? Hvem sine verdier vil du barna skal internalisere? Foreldrene sine, eller staten sine?”
Barna er ikke noen sine, de er selvstendige mennesker som foreldrene (eller noen andre) passer på. Og skal barna internalisere verdier, så må det være aksept for å kunne velge sine verdier selv (og at andre gjør det samme), uavhengig av hva foreldre eller stat mener.
“ISTITUSJONALISERING: Barn opplever skolen som et sted seperat fra deres fritid. Barn har ikke fri før de er kommet hjem og lekser er unnagjort.”
Jeg kjenner tiåringer som bor i USA og jobber med skole og lekser til klokken fire-fem hver dag. De ler av hvor latterlig enkelt det er å gå på skole i Norge, hvor tempo og arbeidsmengde skal tilpasses de svakeste og tregeste i klassen. I USA blir du derimot plassert i en vanskeligere (eller enklere) klasse om du er blant de 10% beste eller dårligste i et fag.
Barn skal få lov til å ha fritid, men det er disse menneskene som skal sørge for at vi får mat i magen og tak over hodet når vi er pensjonister…
Flott innlegg!
Enig med Nicolas i at barn er selvstendige individer – men noen tar avgjørelser for dem – og i dette tilfellet er det staten som av egne hensyn til effektivitet går over hodene på alle.
Som du sier – Finland er landet å emulere – alikevel gjør vi det ikke. Det kommer da helt klart frem at motivet er statens behov – ikke barnas.
Nicolas: “Disse menneskene som skal sørge for at vi får mat i magen og tak over hodet når vi er pensjonister”. Jeg trodde du nettopp hadde etablert at barn er selvstendige individer – kommende slekter har ikke noe ansvar med å brødfø oss, det har vi selv.
USA er ikke noe land å sammenlikne oss med. En slik kultur er vesentlig underlegen vår egen – det ser en på sosiale forhold. Tapere i det amerikanske systemet blir en byrde og skaper sosial uro – jevnt over kan det vel knapt sies at den amerikanske kadaverdisiplinen gir brilliante resultater?
USAs ekstremt klassedelte skole er ikke akurat noe ideal nei. Videre mener jeg selvsagt ikke at foreldrene EIER barna. Når man sier “barna mine” mener man sjelden bokstavelig at barna er ens eiendom. Man snakker om oppdrageransvar og innflytelsen man har på dem.
“Jeg trodde du nettopp hadde etablert at barn er selvstendige individer – kommende slekter har ikke noe ansvar med å brødfø oss, det har vi selv”
Vel, slik pensjonssystemet er bygd opp i dag er det faktisk fremtidens arbeidstagere som skal betale for vår pensjon. Man kan selvsagt diskutere om de har noe ansvar for å gjøre det, men jeg tror ikke vi kommer til å klare det når vi er gamle, grå og fulle av gikt.
Ellers er kanskje ikke USA det perfekte system, men Norge er samtidig gått alt for langt den andre veien. Og hvor klassedelt USA er tror jeg ikke har sin årsak i hvordan skolesystemet er satt opp (da tenker jeg selvsagt ikke på hvordan skolene faktisk finansieres, som må være en av det mest klasseskillende ordningene de har der borte, men på hvordan skoledagen oppleves for skolebarna).
http://kneggblogg.wordpress.com/2007/07/16/den-gode-norske-skolen/
Jeg ser at det i siste avsnitt står at “…ISTITUSJONALISERING: Barn opplever skolen som et sted seperat fra deres fritid. Barn har ikke fri før de er kommet hjem og lekser er unnagjort.” Det er helt riktig at vi ikke ser på det som fritid før vi er ferdig med leksene. Ved å innføre heldagsskole uten lekser, så får barna fri fra det øyeblikket de forlater skolen, mens med dagens system føles det for meg og mange andre som om vi er på skolen 24 timer i døgnet, hele uka, fordi vi får arbeidsplan (lekseplan) for to uker av gangen og vi ikke har håp om å få gjort unna alt på en gang. I Finland har de i det minste vært så lure at de gir barna lekser fra dag til dag, sånn at det aldri er noe spørsmål om hva man skal gjøre, fordi alt må være ferdig til neste dag. Nå er det allerede sagt at finnene har færre skoletimer enn oss, men jeg synes det er minst like viktig å nevne at de også har mindre lekser enn oss, og at det gjør en stor forskjell.
Helt enig med deg skoleelev, barna i dag har jo nesten ingen fritid med alle leksene.
De fleste barn driver med fritidsaktiviteter og det oppfordrer jo styresmaktene til, og mange barn har fritidsaktiviteter tre til fire ganger i uka. Når barna kommer hjem fra skolen må de gjøre lekser før fritidsaktivitetene starter, og når de kommer hjem må de legge seg. Sånn er en vanlig dag for meg og mange andre. Heldagsskole er den beste måten for at barn ikke skal leve i et institusjonalisert samfunn som jeg mener vi gjør i dag.