Det digitale klasseskille

Den offentlige fellesskolen i Norge bygger på et prinsipp: Man skal ha lik rett til lik skolegang uavhengig av sosial status og inntektsnivå.

UTOPI: Dette har alltid vært den bærende ideologien i norsk skolepolitikk gjennom den moderne æra. Skolen skal være en felles arena der alle klasselag skal møtes. Vi snakker både integrering og sosial utjevning, og Norge er, i motsetning til de fleste andre land i den vestlige verden, i den fantastiske situasjonen at denne utopien nærmest er virkelighet. Men forutsetningene for en slik utopi er langt mer enn bare prinsippet om den offentlige fellesskole. Man oppnår nemlig aldri sosial likhet uten at dette forutsetter ressurslikhet. Skolen er ikke som en arbeidsplass. Man er ikke ferdig på skolen når det ringer ut og man slenger sekken på ryggen og trasker hjemover. Skolen krever nemlig at elevene tar med seg jobben hjem.

LÆREMIDLER: Den norske skolen skal være gratis. Det ser umåtelig flott ut, men er det mulig å etterleve i praksis? Det har lenge vært debatt om ordningen med bærbare datamaskiner i den videregående skolen. At elevene selv må dekke denne utgiften bryter veldig med vedtaket om gratis læremidler i den videregående opplæringen, som ble vedtatt innført fra høsten av. Hvorvidt laptopen forsvinner fra skolepulten, eller blir ansett som et læremiddel dekket av det offentlige, gjenstår å se.

LK06: Bruk av IKT er et av flaggskipene i den nye Læreplanen for kunnskapsløftet (LK06). Datamaskinen skal inn i alle fag og elevene skal læres opp til å bruke dette utstyret. Enhver lærer som jobber i offentlig skole rynker fort på nesen når han hører dette. Svært mange kommuner sliter med å dekke behovet for oppdaterte datamaskiner i barne- og ungdomsskolen, og et krav om at alle elever skal beherske et så vidt bruksområde av datamaskinen er nærmest umulig å etterstrebe i dagens situasjon. At skoler og lærere begynner å forvente at elevene skal levere dataskrevne besvarelser, og bruke internett hjemme til å søke informasjon, blir et paradoks tatt fellesskolens prinsipper i betraktning.

KLASSESKILLE: En alenemor som er deltidsansatt hjelpepleier med tre skolebarn vil nok kanskje ikke betrakte bredbånd og oppdatert datamaskin som første prioritet når hun skal dekke barnas behov. Hvordan man enn snur og vender på det så finnes det faktisk fattigdom også i Norge, i den forstand at man faller utenfor kjøpefesten som ”den velstående nordmann” opplever. Barn som lever i fattigdom i Norge kan ikke ta del i det sosiale livet på lik linje med sine rikere medelever, fordi foreldrene slett ikke har råd til å betale prisen. Du synes kanskje en femhundrelapp er småpenger, men for enkelte kan en femhundrelapp være akkurat det som skal til for at budsjettet går i null også denne måneden.