Retorikken mellom USAs president George W. Bush og Irans president Mahmoud Ahmadinejad tilspisser seg stadig. Bush advarer mot det han kaller et kjernefysisk holocaust.
Det er på ingen måter noe varmt småprat som utspiller seg mot de to fiendestatene. Den amerikanske presidenten kommer med stadige trusler mot den nye atommakten Iran, og vifter med både økonomiske sanksjoner og millitærmakt. Mahmoud Ahmadinejad fnyser av presidenten og mener han tar seg vann over hodet.
VAKUUM: Den lite populære krigen i Irak gir Ahmadinejad skytts i nabolandenes øyne. USA har få andre alternativer enn å akseptere det irakiske folks rettigheter. I følge den iranske presidenten befinner USA seg i dag i sin egen hengemyr, noe som nok ikke er så langt fra sannheten.
Etter den amerikanske invasjonen av Irak, og fjerningen av Saddam Husseins regime, har det dannet seg et politisk vakuum i regionen. Iran vil mer enn gjerne fylle dette vakuumet, som den desidert mest dominerende sjiamuslimske makten i området. Dette får den amerikanske presidenten til å se rødt. Det var definitivt ikke denne retningen han hadde tenkt at Irak skulle bevege seg i.
ATOMPROGRAM: USA har gjentatte gange beskyldt Iran for å utvikle kjernefysiske våpen med sitt omstridte atomprogram. Og like mange ganger har Iran forsikret om at de kun har fredelige hensikter for øyet. USAs stadige krigshissing er imidlertid kanskje ikke den beste veien å gå.
Samtidig er ikke USAs bekymring uberettiget på noen måte. Hvis Iran virkelig har kjernefysiske våpen finnes det ingen garanti for at de ikke vil være villige til å bruke disse. En nasjon basert mer på religiøse prinsipper enn rasjonalitet er farlig med slike midler mellom hendene. Mahmoud Ahmadinejad har tross alt uttalt at han ønsker å se Israel slettet fra verdenskartet.
DIPLOMATI: USA skal likevel være forsiktige med å provosere Iran for mye med millitære inngrep. Supremakten har en tradisjon for å ty til bomber og granater som middel veldig tidlig i konflikter. En mer ydmyk linje overfor andre stater hadde uten tvil gagnet USA diplomatisk.
Amerikanerne vil gjerne være verdenspoliti, men har vanskelig for å innse at resten av verden ikke aksepterer dem i denne rollen. Å provosere Ahmadinejad vil være som å kaste bensin på en allerede ulmende stemning. En ulv trengt opp i et hjørne kan finne på hva som helst.
Du har nå gått glipp av ett og annet. :-) Men det gjør ingenting, du er jo bare 23, du vokser nok opp tidsnok.
I likhet med Venezuela er Iran ett av de landene som har påpekt at USA selv utførte massemordet 11. september 2001 og sa det var “terrorister”. Mer om det kan du se på http://torrentchannel.com/
George W. Bush sin farfar’s forretningspartner Adolf Hitler (Se US Congress sine egne offesielle dokumenter fra 1942 hvis du ikke har fått med deg at joda, Prescott Bush var faktisk Hitler’s viktigste forretningspartner i USA, noen han ble etterforsket og tiltalt for) var tilsvarende lite glad i land som påpekte at Riksdagbrannen i 1933 ble utført av Goering’s SS-styrker, ikke “kommunistiske terrorister” som nazistene hevdet (noe som kom frem ved Nurenberg-høringene og må innrømmer selv History channel at det var slik det skjedde).
Iran-striden har selvfølgelig ingenting med atomvåpen. Israel har tross alt haugevis av dem og det er visstnok ikke noe problem. Og Iran har ikke atomvåpen, det er som å si at jeg må skyte seg umiddelbart fordi du kanskje kan få tak i skytevåpen..
Den egentlige striden mellom Iran og USA er mellom Kina og USA. Kina har gjort det klinkende klart at de ikke vil akseptere noe angrep på Iran. Følg heller de mer “diskrét” uttaelsene fra Kina om Iran om du er interessert i hva den striden egentlig dreier seg om.
Ikke vondt ment, men innlegget over viser egentlig at du ikke har filla peiling på hva som skjre rundt deg. Men det gjør ingenting. Jeg var heller ikke så bevisst da jeg var 23, men det bedret seg med årene.