Jeg har sviktet eget parti

Det er ingen hemmelighet at SV er det partiet som jeg har mest til felles med. Likevel gikk min stemme denne gangen til Arbeiderpartiets ordførerkandidat Knut Pettersen.

Noen ganger må man gjøre vanskelige valg, og dette var en slik gang. Min heimkommune Eigersund har de siste fire årene vært ledet av Høyre-ordfører John Skaara, noe som har fått flere (meg selv inkludert) til å se bare rødere og rødere. Sosialistisk venstreparti har sin ordførerkandidat helt klart, men lite eller intet har man hørt fra henne.

Så har vi disse nyliberalistene da. Fremskrittspartiet stanger som ei vill geit mot ordførerkontoret og vil inn, og Høyre logrer bare mer og mer villig med halen. Det må forhindres for enhver pris. Man skal selvsagt ikke la være å stemme på et parti bare fordi det er lite, og SV er mikroskopisk i Eigersund, men man skal tenke seg om to ganger når et parti tilsynelatende ikke mener noen ting som helst og noen verdens ting.

Slik er mitt inntrykk av SVs lokallag i Eigersund kommune. Skrekk og gru. Det er simpelt hen for lite tak i dem. Det er rett og slett for dårlig. Jeg vil selvsagt se en mest mulig sosialistisk forsamling i kommunestyret, men da må det være noen som også tørr å ha meninger.

Arbeiderpartiet har virkelig markert sine standpunkt, og ordførerkandidat Knut Pettersen har aktivt benyttet lokalavisen og Internett til å fronte sine viktigste saker. Havna skal ikke privatiseres under APs styre, og skolen skal få flere lærere. De gamle skal også få sitt, helt uten stoppeklokke.

Knut Pettersen og Arbeiderpartiet fikk min stemme dette lokalvalget. Dels fordi Pettersen er en knakanes bra kar og en mann som jeg vet vil gi byen min det den trenger; et godt og målrettet lederskap. Et sterkt Arbeiderparti blir da viktigere enn prinsipper. Så er han da en middelaldrende hvit mann, men det får så være. I alle fall for i år.