Sagnet om den evige oljen

Hva gjør vi når det ikke finnes mer olje? Spørsmålet kommer og går, men ingen har noen gang gitt noe godt svar på problemet som alle vet en dag vil stå der og ikke forsvinne igjen.

Røster roper en gang iblandt høyt om hvordan vi stikker hodet i sanden og later som om problemet aldri kommer. Vise menn og politikere nikker samtykkende og konstaterer at her er det noe som må gjøres. Så svinner det hen og blir glemt, igjen og igjen. De vise mennene stikker hodet tilbake i hullet sitt i sanden.

KONTROLL: Knapphet på viktige naturressurser har alltid vært spire til konflikt. Å kontrollere tilgangen på den livsnødvendige oljen er kanskje noe av det viktigste en nasjon kan beskjeftige seg med. Saddam Husseins invasjon av Kuwait var ene og alene en krig i det formål å kontrollere viktige oljefelt. Olje- og gasskrisen i USA munnet fort ut i tankser og soldater i Bagdads gater og frigjørelsen av et folk fra undertrykkelse.

Enten vi liker det eller ikke så er den vestlige verden totalt avhengig av tilgang på olje. Uten den vil samfunnet slik vi kjenner det kollapse. Hvor lenge vil tilgangen på det sorte gullet vare? Noen spår mellom tretti og femti år, andre er mer optimistiske. Men alle er enige om en ting; det nærmer seg drastisk den dagen når alle brønnene er sugd tørre. Hva gjør vi da?

BEFOLKNINGSVEKST: På kort tid etter at verdens oljeeventyr startet ble verdens befolkning seksdoblet. Det fantastiske fossile råstoffet gjorde det mulig å opprettholde et enormt forbruk for den rike delen av verden og brødfø langt flere mennesker på grunn av mye mer effektiv produksjon og billig transport.

Hva skjer når selve fundamentet for den enorme befolkninsveksten plutselig er borte? Må verden gå tilbake til en befolkning og et levesett slik det var før oljeeventyret startet? Man spår at jorden, uten denne enorme produksjonen og transporteffektiviteten som oljen gir mulighet til, kan brødfø mellom 1,5 og 2 milliarder mennesker. Dagens befolkning er på omtrent 6,7 milliarder.

ALTERNATIV: Vi ser oss rundt, og gatene myldrer av mennesker. Verdens store byer er mange, og de er som maurtuer. Hver mann har sin bil som drives på billig bensin fylt i nærmeste bensinstasjon. Vi farter hit og dit over hele verden i bensindrevne flymaskiner som tar oss dit vi vil for en overkommelig pris.

Vil våre barn noen gang sitte i et fly? Svaret på det spørsmålet kan veldig godt være nei. Flytransport må før eller siden opphøre. Vi snakker av og til om at vi må utvikle et alternativ til oljen, men kommer vi noen vei? Vi stamper ved samme spørsmålet igjen og igjen fordi det egentlig ikke er noen som kjenner noe alternativ.

Vesten beskuer midtøsten med argusøyne fordi her befinner mesteparten av verdens oljeforekomster seg. Vi klamerer oss til det vi har, for å kunne opprettholde vårt nåværende levesett enda litt lenger. For å utsette problemet enda litt til. Hullet i sanden varer da enda noen år.