Endelig kommer den elendige seksualundervisningen i norsk skole på dagsorden. SU mener at denne har en direkte sammenheng med utfallet av en ny og alarmedende undersøkelse.
Dagens seksualundervisning i den norske skolen er veldig praktisk orientert. Det hele dreier seg stort sett om hvordan svangerskapet foregår, hvordan man kan beskytte seg og innføring i diverse kjønnssykdommer. Er man heldig får man kanskje tre en kondom på en trepenis, men man må nok ofte nøye seg med å bare se på at læreren demonstrerer. Skolen har nemlig ikke råd til å sløse med kondomene, eller kan ikke avse tid til å la elevene få øve seg.
SAMMENHENG: En ny undersøkelse viser at sexpress er svært utbredt i ungdomsmiljøene. Svært mange jenter, men også mange gutter, sier at de har følt seg presset til å delta i seksuelle aktiviteter. Sosialistisk ungdom mener at resultatet av undersøkelsen har en nøye sammenheng med seksualundervisningen som elevene opplever i skolen.
Her mener jeg at SU virkelig treffer spikeren på hodet. Dette har jeg ment lenge, og har i min utdannelse flere ganger påpekt det elendige fokuset den norske lærerutdanningen har på nettopp seksualundervisning. Jeg blir møtt med langsomme nikk, men lite forandring.
KRL: Det finnes lite vilje til å gjøre dette til et vesentlig område i lærernes utdanning, og dermed forblir det et oversett område i skolen. For eksempel KRL burde være et naturlig fag å ta opp de følelsesmessige aspektene av seksualiteten i. Dette mener jeg er langt viktigere for ungdommene enn det å kunne svangerskapsutviklingen på rams.
KRL er per idag et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen. Samfunnsfag er det ikke, et fag som også er naturlig å ta opp dette i. Likevel finner man lite eller ingen ting om seksualundervisning i KRL-fagets fagpensum eller didaktiske pensum. Det blir rett og slett totalt utelatt til fordel for inngående kristendomskunnskap (ikke religionskunnskap), som dekker 50% av fagstoffet og undervisningen.
FØLELSER: Elevene må selvsagt lære om svangerskap, de må selvsagt lære om prevensjon og de må selvsagt lære om kjønnssykdommer. Men seksualiteten er da så mye mer enn det? Seksualitet er etter min mening følelser mer enn noe annet. Og hva med homofili? Er ikke det også noe vi burde prate om, mer enn bare å konstatere at det finnes? Ungdomsskoleelever er tross alt statistisk sett den delen av befolkningen med mest fordommer mot homofile.
Det å prate om følelser og grensesetting med læreren og medelevene er kanskje det viktigste man kan fokusere på i seksualundervisningen. Det blir mye fnising, men det må man ærlig talt bare leve med. Det er da tross alt lite som interesserer hormonelle fjortiser så mye som nettopp sex.
Kvifor i all verda skal ein snakke om kjensler og sex i KRL?
Og korleis klarar ein å sette skulen si biologisk og praktisk orienterte seksualundervisning som årsaksfaktor når unge jenter føler seg pressa til sex?
Dette er direkte mystisk for meg, og du argumenterer heller ikkje for det, berre seier at det nok er slik.
KRL står for Kristendoms-, religions og livssynsundervisning. Hvis du ikke ser linken her så må jeg si det overrasker meg.
Eg forstår ikkje kva som er så overraskande med det.
Kan du ikkje heller forklare kvifor du meiner undervisning om kjæresterier høyrer heime i religionsfaget?
Fordi det ikke er et religionsfag, men dekker områder som livssyn, etikk, osv. Du kan jo begynne med å ta en titt på læreplanen.
Livssyn og etikk er greit, men kva har dette med kjæresteriar å gjere? Og kvifor ønsker du at private relasjonar skal omhandlast i eit livssynsfag?
Læreplanen i grunnskulen seier klårt at born skal ha opplæring i sosiale ferdigheter, noko som sikkert kan vidareførast til ungdomsskule også. Men kvifor ein då skal ha dette i religion/livssynsfaget er meg meri fjernt enn om du hadde foreslått å ha det i samfunnsfagtimane, eller i eit psykologifag.
Sjølvsagt har religion og livssyn også ofte dogmer kring parforhold og seksualitet, men å opphøge religion/livssynsfaget til å skulle omhandle alle mellommenneskelege forhold er i mine auge like ille som det du angriper, nemleg den tekniske og biologiske tilnærminga til seksualitet.
Mellommenneskelege forhold, kjærleik og seksualitet bør nettopp kunne snakkast om utan eit rammeverk som tek utgangspunkt i religiøs moral og dogmatikk. Å pålegge ein KRL-lærar å skape eit maktfritt og dogmefritt ron å diskutere i er sjølvsagt eit ønske for dei fleste, men å få dette til i ein slik grad at ungdommeleg seksualitet og kjensler skal kunne snakkast om er ambisiøst langt ut over KRL-fagets rammer.
Det er tydelig at det er lenge siden du var borti KRL. Faget inneholder allerede elementer av dette. Og at KRL-undervisning tar utgangspunkt i dogmatikk er så horribelt feil. Dessuten er det ikke lenger slik i skolen at fagene har sine avgrensede bolker, men blandes sammen i tverrfaglig undervisning mer og mer. Dette gir da mulighet for å kombinere elementer fra for eksempel samfunnsfag, KRL og naturfag for å gi en god seksualundervisning som tar hensyn til alle aspektene av seksualiteten. Ikke bare de biologiske, men de samfunnsmessige og følelsesmessige (psykiske) også. Mitt poeng er at KRL-faget har feil fokus og burde flytte seg enda mer fra å være et puggefag hvor meningsløs kunnskap om Bibelen står så sentralt. At KRL dras inn i seksualundervisningen for å fokusere også på ting som for eksempel grensesetting synes jeg er helt naturlig. KRL er et fag hvor man skal snakke om viktige spørsmål i livet og hvor skolens oppgave som verdi- og holdningsformidler bør komme tydelig fram.
KRL-faget er i alle tilfelle feil fag. Å leike filosofar og psykologar innan rammene for religion og livssynsfag er sjølvsagt freistande, men då får ein heller bytte ut heile faget.
Kjære deg. Filosofi og psykologi er allerede emner i KRL og har vært det helt siden faget kom inn i læreplanen. Denne diskusjonen blir simpelt hen usaklig.
Eg kjenner sjølvsagt ikkje læreplanen, men eg dåner litt om psykologi skal ligge under eit fag som heiter Kristendom, religion og livssyn.
Heilt ærleg.
Då kan dei like godt legge biologi inn under KRL-faget.
Kan ikke si meg enig med deg der.
Psykologi er eit sjølvstendig akademisk fag, og ikkje ein underkategori under “livssyn”.
Å kalle akademiske fag, tufta på dynamikken mellom forskning, forskningskritikk og praksis for “livssyn” er jo intet mindre enn ein hån mot faget.
Psykologi er ikkje eit spørsmål om tru, like lite som biologi, geografi eller matematikk er.
Jeg tror du henger deg litt for mye opp i fagets tittel og litt for lite i innholdet. Dessuten er filosofi og etikk det fjerde sentrale området som går inn i KRL som ikke kommer til uttrykk i tittelen.
“reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur”
Hentet direkte fra Kunnskapsløftet. Her bør det så difinitivt være rom for å prate om både det ene og det andre.