Med-egersunder og Venstres miljøpolitiske talsmann, Gunnar Kvassheim, vrir kluten godt når han langer ut om regjeringen og SVs “miljøsvik” i forbindelse med CO2-håndteringssaken.
Kvassheim er ikke nådig når han beskylder regjeringen for å bløffe etter endringene i planene om CO2-deponering fra testanlegget på Mongstad. Spesielt karakteriserers SVs rolle oppi dette som et svik. Imidlertid er det en kjent sak at Venstre alltid har prøvd å konkurrere med SV om å være det fremste, norske miljøpartiet.
LANGSIKTIG: Venstre har frontet denne kritikken etter at det ble kjent at testanlegget på Mongstad likevel ikke skal deponere CO2. Hele “Månelandingsprosjektet” blir derfor av dem ansett som en eneste stor bløff. Denne kritikken er ekstremt lite nyansert og vitner først og fremst om en tynnslitt opposisjon som bruker en liten fillesak for alt det den er verdt.
I den store sammenhengen er perioden med utslipp fra testanlegget en bagatell. Regjeringen har slått fast at alle utslippene skal dekkes inn, og vel så det, med kvotekjøp. Fullskala CO2-rensing i 2014 er et mål som ikke er rikket en millimeter, og det er strengt tatt dette som betyr noe. Poenget med Månelandingen er teknologiutvikling som ikke bare skal brukes i Norge, men eksporteres og brukes i andre land også som en del av en global klimastrategi.
KRAMPESPARK: Fangst og deponering av CO2 fra det ferdige gasskraftverket vil bestå av en mengde på én million tonn årlig. Testanlegget vil i en periode på fire år slippe ut om lag ett hundre tusen tonn, som i tillegg blir kompensert for med kvotekjøp.
Kvassheims krampeaktige spark i alle retninger den siste tiden ligger med andre ord i nærheten av det patetiske og smålige. Heldigvis klarer SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet å se miljøkampen i et mer langsiktig perspektiv, i motsetning til Venstre. For oss andre, i motsetning til for Gunnar Kvassheim, er klimaet viktigere enn å komme et konkurrerende parti til livs.
Det kan vel diskuteres hvor langsiktig det er å presse fram CO2-rensing som en løsning uten at vi kjenner risikoen for lekkasjer, hvor langsiktig det er å bruke store pengesummer på CO2-rensing istedenfor fornybar energi og energisparing, og hvor langsiktig det er å bruke CO2-rensing som et alibi for fortsatt storsatsning på petroleumsindustri. Ingen land i verden satser like hardt på CO2-fjerning som Norge, skal vi tro professor Peter M. Haugan. Og motstanden mot CO2-rensing er mye større i andre land. Det at vi i Norge har en Fredric Hauge som driver sin egen private miljøklubb, og som betales av Statoil for å promotere CO2-rensing, betyr ikke at det er en god løsning for miljøet.
Skulle tro mannen som skrev dette var sykelig opptatt av…sauer.
Keep the sheepmania going dude!
J