Venstres prioriteringsproblem

Venstre vil legge fram et forslag for Stortinget om å utvide lærerutdanningen. Odd Einar Dørum ønsker allianse med SV for å velte Arbeiderpartiets femtiårige grep om skolepolitikken.

Skolen, og ikke minst de norske lærerne, får mye pepper for tiden. Til tross for at om lag femti prosent av kritikken baserer seg på kunnskapsløshet og vill synsing, er det likevel mye å ta tak i for å bedre den norske skolen.

PRIORITERING: Venstres forslag om å utvide lærerutdanningen er selvsagt ikke totalt idiotisk, men det er ikke så langt ifra hvis man drar det inn i en prioriteringsdebatt. Det Venstre ikke forstår er at mer ikke nødvendigvis betyr bedre.

For å øke kompetansenivået hos lærerne etter endt lærerutdanning hjelper det minimalt å bare slenge på et ekstra år. Dette er mer eller mindre som å kaste penger ut vinduet, i mangel på et bedre uttrykk.

Det Venstres skolepolitiske ideologer bør gjøre er å ta seg en tur innom en norsk høgskole og bla litt i utdanningsløpet som norske lærerstudenter gjennomgår.

ALLMENNLÆREREN: Feilen med den norske allmennlærerutdanningen er at, ja… det er en allmennlærerutdanning. Man forventer at en gruppe mennesker skal være flinke til absolutt alt. Det er nemlig sjelden slik at noen er like flinke i alle fag. Resultatet blir at studentene sliter ræva av seg for å få en brukbar karakter i et fag hun sliter i, og det går naturlig nok på bekostning av en utmerket karakter i et fag hun er dyktig i.

Det burde ikke være vanskelig å forstå at å bli tvunget til å undervise i et fag man hater som pesten ikke resulterer i særlig engasjerende undervisning.

FAGFORDELING: Allmennlærerutdanningen prioriterer også de obligatoriske fagene helt feil. Studiets oppbygning er slik at man først tar to år med obligatoriske fag, for så å studere fag etter egne valg og ønsker i de to påfølgende årene. Personlig setter jeg da et stort spørsmålstegn ved at KRL er et obligatorisk fag, mens for eksempel samfunnsfag eller naturfag ikke er det.

Man blir også plassert i en forvokst matematikkmodul som legger sin tyngde på å undervise i matematikk på et nivå som ingen lærere, som ikke senere velger fordypning i matematikk, kommer til å være i nærheten av å undervise på engang. Det samme gjelder norsk, spesielt på fordypningsnivå. Og hvorfor skal man tvinges gjennom et obligatorisk spesialiseringsfag for småskoletrinnet (GLSM), mens interesse for ungdomstrinnet er nærmest totalt fraværende?

SPESIALISERING: Den norske lærerutdanningen trenger ikke reformer, den trenger en revolusjon. Da hjelper det lite med et ekstra år av den samme suppa. Lærerne må spesialiseres, men det er det dessverre bare Høyre som har forstått. En god lærer er en engasjert lærer; og engasjement skapes av interesse, ikke av tvang.