Fem filmer jeg vil se

Drømmen ble oppfylt da Ringenes herre endelig ble rettferdiggjort på storskjermen, men det finnes fremdeles mange gode historier der ute som jeg også gjerne skulle sett på kino.

Det hele er selvsagt en særdeles subjektiv affære, både når det gjelder hva som er bra film og hva som er gode fortellinger og bra litteratur. Jeg fikk nylig oppfylt ønsket om at også Hobbiten skulle bli foreviget i filmform, så den kan med glede strykes fra listen. Min forkjærlighet for store episke slagscener i blodig antikk eller middelaldersetting ligger til grunn, samt blandingen av hat, begjær og storpolitikk. Litt mystikk skader heller ikke. Her er mine fem forslag:

RIVER GOD (Wilbur Smith)
Maktspill og storpolitikk i det gamle Egypt har det blitt laget lite av tidligere. Cleopatra er vel det nærmeste man kommer, men dette utspiller seg ved slutten av den gamle kulturens levetid. Filmen er også gammel og treg. Wilbur Smiths “River God” (”Hapi – elvegudinnen” på norsk) er første bok i en bokserie som forteller om slaven Taita og hans viktige rolle innenfor et av den gamle egyptens store dynastier. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre. Smiths fantastiske og realistiske skildring av det gamle egyptiske samfunnet suger deg fullstendig inn i handlingen, som virkelig ville gjort seg som en storproduksjon. Historiske drama som “Gladiator” og “Arn – tempelridderen” er dystre, blodige og utrolig flotte å se på. Slik må “River God” også være.

DUNE (Frank Herbert)
Ja, den har vært laget før; og ja, den er elendig. David Lynchs fomlete forsøk fra 1984 er simpelt hen et makkvert fra ende til annen, og rettferdiggjør ikke denne fantastiske science fiction-fortellingen på noen som helst måte. Sci-fi Channels miniserie var hakket bedre, men ikke på langt nær tilfredsstillende. Det er vanskelig å beskrive Dune med få ord for det hele er så enormt stort og så enormt mektig. Den representerer på mange måter Ringenes herres science fiction-ekvivalent. En ordentlig filmatisering med ordentlige skuespillere og påkostede effekter hadde vært en opplevelse. Dette er simpelt hen den mest fascinerende science fiction-fortellingen som noen sinne er skrevet.

MONKEY ISLAND (Ron Gilbert/Lucas Arts)
Hvis du ikke vet hva Monkey Island er burde du skamme deg. Dette er rett og slett noe av den beste historiefortellingen som er gjort innen interaktiv underholdning. Spill til film har sjelden blitt noen suksess, men Lucas Arts pek og klikk-eventyrspillserie om den klumsete antihelten Guybrush Threepwoods kamp mot zombiepiraten LeChuck er virkelig noe lisenshaver Lucasfilm burde gjort mer utav. Selv om produsentene av “Pirates of the Caribbean” har stjålet som ravner fra Ron Gilberts piratfortelling, er det ingen ting i veien for litt god pirathumor på film. Monkey Island ville dog nok ha gjort seg best som animasjonsfilm med mengder av svart humor og tvetydige replikker slik vi kjenner det fra spillserien.

TUTANKHAMON
Tilbake til det gamle Egypt, akk hvor jeg elsker det gamle Egypt. Den myteomspunnede barnekongen Tutankhamon er en av elverikets kanskje mest kjente faraoer. Hans nittenårige liv i en svært turbulent epoke kunne blitt en meget interessant produksjon, til tross for at informasjonen om ham er begrenset. Fortellinge basert på historiske personligheter som levde for så lenge siden vil dog alltid ha et visst element av fri fantasi, siden fakta er vanskelig å fastslå. Igjen vil jeg så veldig gjerne se en storslått film satt i det gamle Egypt, og da er fortellingen om Tutankhamon et godt valg. Og sist men ikke minst; hvilken fengende tittel.

GERALT OF RIVIA (Andrzej Sapkowski)
Bøkene om Geralt of Rivia har jeg ikke lest, simpelt hen fordi de ennå ikke har blitt oversatt til verken norsk eller engelsk (engelsk oversettelse av den første av de foreløpig fem bøkene kommer i år). Likevel er PC-spillet “The Witcher” som kom i fjor bevis nok på at dette er noe jeg vil se mer av. Det som skiller denne fantasiverdenen fra alle de andre fantasiverdenene er, paradoksalt nok, realismen. Man dras inn i en brutal verden av sex, vold og realistiske konflikter hvor de klare linjene mellom lys og mørke (som er typisk for fantasy) viskes ut. Den utrolig komplekse og særdeles tøffe hovedpersonen Geralt av Rivia representerer heller verken det gode eller det onde, noe som ville gjort dette til et friskt pust etter alle de elendige fantasifilmene vi har sett den siste tiden (les Eragon, Harry Potter (vær så god skyt meg!), The Golden Compass). Dessverre er fantasy såpass dyrt i produksjon at fantasy for voksne (fortellingene og Geralt er virkelig ikke noe for barn!) sannsynligvis ikke vil være innbringende nok. Men det er jo alltids lov å håpe.

Så der var mine fem ønsker. Flere forslag er selvsagt velkomne i kommentarfeltet, selv ikke jeg har hørt alle de gode historiene som finnes og som burde blitt filmatisert.