Manga med selvforakt?

Denne japanske tegneseriestilen har alltid forundret meg litt. Kanskje mest fordi den virker nærmest som en hyllest til den “ariske rase” midt i solens imperium.

Jeg kan selvsagt ta feil, men jeg synes det er litt påfallende at japansk underholdningsindustri ser ut til å favorisere det hvite og det helt perfekte. Typisk for mangagrafikk er ikke bare at karakterene har et helt perfekt utseende (dog ofte svært store øyne) og en hårfrisyre av en annen verden, men at de nærmest utelukkende er hvite.

Bildet ovenfor er hentet fra det kommende Final Fantasy XIII. Jeg tror det er en gutt, men jeg vet ikke. Hvit hud, blondt hår, blå øyne. Er ikke det litt rart? Den store rollespillskaperen Square Enix skaper spill for et internasjonalt marked, men først og fremst for det enorme japanske spillmarkedet. Er det ikke da litt rart at karakterene, og spesielt hovedpersonene i spillene, aldri har et asiatisk utseende?

I den siste tiden har jeg spilt det japanske rollespillet Eternal Sonata til X-Box 360, et spill som har ilagt seg en særdeles tegneserieaktig grafisk stil. Her er det igjen manga som regjerer. Karakterene har store øyne og fascinerende hårfrisyrer, og de er hvite. Alle sammen er hvite. Hvorfor? Hvorfor skyr japanerne sitt eget utseende? Japan stod riktig nok på nazistenes side under andre verdenskrig, men jeg har litt vanskelig for å tro at dette kan ha noe som helst med grunnen å gjøre.

Personlig elsker jeg den japanske rollespillstilen. Ikke fordi jeg elsker manga, men fordi jeg elsker oppbygningen som disse spillene har. Jade Empire er det eneste rollespillet jeg kommer på hvor karakterene har et gjennomgående asiatisk utseende, men dette er paradoksalt nok utviklet av den vestlige spillprodusenten BioWare.

Hvorfor er ikke Super Mario og Zelda av asiatisk utseende? Hva er det ved sin egen fysiske fremtoning japanerne hater så intenst?