Da jeg gikk på ungdomsskolen var South Park fordømt av en samlet lærerstab som selve spiren til all ondskap i samfunnet. Sannheten er etter min mening en ganske annen.
South Park er kanskje blandt de aller mest briljante og intelligente seriene som finnes. Dessverre har den som mye annet før den blitt uglesett og forhatt av pedagoger og bedrevitere, som sannsynligvis aldri selv har sett en hel episode.
GENIAL: Joda, det er banning i serien. Noen ganger også vold. Kulturprodukter som inneholder disse elementene blir ofte fordømt fordi de angivelig har en negativ innflytelse på barn og unge. Man skal selvsagt være varsom med hva man velger å vise, men man bør også sørge for at man vet hva man snakker om.
Jeg vil benytte anledningen til å utfordre disse bedreviterne til å se litt under lokket og finne ut litt av de temaene og budskapene som South Park faktisk opererer med. Det er nemlig disse elementene som gjør serien så fantastisk genial.
KONKRETER: På lærerskolen har jeg lært at konkretisering er bra greier. Det er få ting som er så effektfullt som å vise et objekt, demonstrere en aktivitet eller vise bilder og film. Hvorfor er så dette plutselig så galt når man skal snakke om alvorlige og vanskelige tema som selvmord, homofili og religion?
I skolen blir elevene presentert den ene kjedelige og uinspirerte 80-talls-NRK-dokumentaren etter den andre med skuespillere og regi som gjør det hele mer komisk enn lærerikt. Hva med å kanskje vurdere å bruke noe som faktisk er bra for en gangs skyld?
MODENHET: Skolen er langt mer enn en kunnskapsformidler. Skolen er også en holdningsdannende institusjon, noe som gjenspeiles i fag som KRL, Norsk og Samfunnsfag. Elevene skal bli selvstendige og reflekterte samfunnsborgere. Det er i aller høyeste grad skolens oppgave å sette søkelyset også på de aspektene av samfunnet som ikke er så behagelige.
Er ungdomsskoleelever for umodne til å kunne diskutere et tema som kristendommens forhold til homofili? Det er de overhodet ikke; hvis de bare får muligheten til det. Det er det lærerens oppgave å sørge for at de får, og tilrettelegge for det.
UNDERVISNING: Å i den forbindelse bruke en South Park-episode som den bildet er hentet fra som lead-in mener jeg kan være langt mer effektfullt enn en pedagogisk “godkjent” NRK-dokumentar. Dessverre er det slik at de mange aldrende lærerne rundt om i landet er teologisk negative til alt som ikke er gjort før. Ofte de samme som nærmest ville politianmeldt en lærer som bruker et ord som runke i seksualundervisningen.
Etter min mening handler det hele hovedsaklig om å våge å ta ungdommene på alvor. De er nemlig ikke så dumme som mange tror.
Jeg tror du har rett, du vil i hvert fall få elevene mer interessert…
Nettopp.
Mange videregåendeelever vil nok være åpne for å diskutere litt rundt problemstillingene som kommer frem i South Park. Ungdomsskole? Hm, tja. Noen er sikkert modne nok, andre ikke. Uansett er SP sikkert bra å bruke fordi episodene sparker i så utrolig mange retninger. Eksempelvis mener jo Richard Dawkins at ingenting i religion er for hellig til å kunne kritiseres, så SP-skaperne plasserer ham i sexscener med en skallet transvestitt. Om Dawkins hadde blitt støtt av det, ville han møte seg selv i døren (etter sigende har han selv sagt at han ble mest støtt av den grufulle engelske aksenten han ble gitt).
Uansett bør skoleelever tidlig lære seg at selv om de banner mye på tv, så er “fuck” på mange måter mye styggere enn “faen” (og cunt er så stygt at, ja…). Det er iallfall min oppfatning etter å ha pratet med engelskspråklige. Engelsk har vel ganske høy status i norsk skole (du kan være kul om du er dårlig i matte, men ikke om du er dårlig i engelsk), og de fleste norske elever vil nok føle det nyttig å vite hvordan jevngamle engelskmenn vil se på dem. Ingen synes det er kult å dumme seg ut.
Det er riktig at noen er modne nok til å diskutere rundt problemstillingene, mens andre nok ikke er det. Men det er da definitivt tilfelle i videregående skole også. Det som er bra med South Park er at ting blir såpass spissformulert og budskapene såpass klare. Dette er også problemstillinger som man skal diskutere uansett, og da mener jeg at film (eller South Park) definitivt kan brukes som et supplement. I tillegg kan det kombineres med norskfaget for å illustrere et språklig aspekt som satire.
Vi bare påpeke at nordmenn generellt er langt fra så flinke i engelsk som de selv tror.
Når det gjelder banning, vil det være en subjektiv sak. For engelsspråklige er fuck et langt styggere ord enn for nordmenn. Og å bruke “føkk” og “føkke” i dagligsamtaler er helt vanlig i dag. Selvsagt skal ikke elevene lære å banne på skolen, men det tviler jeg på at vil være tilfelle uansett. Sier læreren fitte, er det sannsynligvis ikke første gangen de hører det. Tror du det, er du skrekkelig skrekkelig naiv.
Har du sett en barnefilm med tittelen “Terkel i knipe” forresten? Gjør det før du kritiserer South Park.
Jeg kritiserte ikke south park, jeg kritiserer nordmenns inntrykk av at “fuck” er like (lite) ille å si som “føkk”. Selv om engelsk har høy status :)