Kjedelig, ufokusert og altfor storvokst. Sacred 2 gaper over sitt eget hode og leverer en spillopplevelse som feiler på elementært designpensum.
Med spill som Patrician 1, 2 og 3, og Port Royal 1 og 2 på samvittigheten, har den tyske utvikleren Ascaron Entertainment blitt mest kjent for handelsstrategispill. I 2004 kastet de seg over actionrollespill-sjangeren og lanserte Sacred med variabel mottakelse hos presse og publikum. Nå, fire år senere, kommer oppfølgeren som ikke overraskende har fått tittelen Sacred 2.
Verdenen Ancaria fylles av en kraft som kalles for T-energy. Jeg har enda til gode å finne ut hva T-en i T-energy står for, og jeg mistenker at utviklerne ikke er helt klar over det, men det er i alle fall ekstremt magiske og kraftige greier. Denne T-energien har brakt Ancara ut i krig, og nå trenger visst verden ikke overraskende en helt.
Du starter spillet med å velge en klasse og en kampanje, enten en god eller en ond kampanje. Og vips befinner du deg en eller annen plass i spillverdenen, uten noen videre introduksjon enn at du må gå videre til neste landsby og se om det er noen som trenger hjelp til ett eller annet. Med andre ord starter du spillet som et eneste stort spørsmålstegn. Her er det ingen motivasjon for noe som helst. Du aner ikke hvem karakteren din er, hvor han kommer fra, hva han vil, hvor du skal.
Du setter av gårde i en eller annen retning og håper noe skjer. Og verdenen er stor. Enormt stor. Og det kryr av NPC-er som ingen har et snev av personlighet. Egentlig er de mer oppdragsautomater enn NPC-er. Der finnes en usedvanlig kjedelig hovedkampanje, men den er så uinteressant at jeg ville blitt overrasket hvis noen orket å holde ut med den hele veien gjennom. Sideoppdragene er ekstremt tallrike, men er ikke stort bedre de heller. Her er faktisk snakk om “drep 20 banditter” og “plukk 5 blomster”-typen oppdrag, og svært få serverer noe interessant handlingsforløp.
Grensesnittet er i hovedsak godkjent. Det har alt som man forventer fra et top-down actionrollespill, og styresystemet er identisk med de fleste andre spill av denne typen. Dog er det litt plagsomt å til stadighet bli angrepet av fiender mens jeg driver å fikler med utstyr, statistikker og formularer, så en pausefunksjon her er sårt trengt. Videre er spillet krydret med utallige, særdeles anstrengte morsomheter som stort sett bare gjør de dårlige historiene enda dårligere. Et rollespill trenger en fengende historie og en interessant verden, og her er det ikke bare skivebom for Sacred 2, det er ikke engang rett vegg.
Sacred 2 har mye å utforske, hvis du er veldig tålmodig og lite kravstor. Du kan spille over nettet i grupper med vennene dine, noe som kanskje har vært baktanken med den store, men veldig fragmenterte verdenen og alle de korte og simple oppdragene. Så hvis du vil vandre sammen med vennene dine og gjøre meningsløse oppdrag for penger og erfaringspoeng, vil dette kanskje være verdt kronene. Men hvis det er dette du helst vil, spiller du vel heller World of Warcraft, ikke Sacred 2.
Siste kommentarer