Solhjell er “ikke i tvil om at elevene har krav på lærere med spesialkompetanse”. Det høres flott ut, men sjønner kunnskapsministeren egentlig konsekvenesne av de fagre ordene?
Mye skal skje med den norske lærerutdanningen, og det er bra. Det trengs store endringer for å oppnå den kvaliteten som er norsk skole verdig. Det nyeste utspillet til kunnskapsminister Bård Vegar Sholhell har jeg likevel vanskelig for å forstå. Dette mangler totalt kontekst og virker mest som et billig valgkamputspill fra statsrådens side.
Jeg må si jeg stiller meg bak Utdanningsforbundets leder Helga Hjetlands vurdering av dette utspillet. Det er mildt sagt merkelig. Hvordan har egentlig statsråden tenkt å gjennomføre noe sånt som dette i praksis? Når jeg hører hans argumentasjon vitner den mest om at Solhjell verken har noen plan, eller noen relasjon til virkeligheten.
I fjor kom det krav om at lærere må ha minst ett års fagfordypning for å kunne undervise i det aktuelle faget på ungdomstrinnet, dette gjelder bare basisfagene engelsk, norsk og matematikk. Selv dette er vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å innfri i distriktene.
At alle lærere, også på barnetrinnet (1.-7. trinn) skal ha minimum ett års fagfordypning (60 studiepoeng eller grunnfag) i alle fag de underviser i, er mildt sagt urealistisk. Hvordan skal skolene greie å dekke inn alle fagene med kvalifisert personell?
Videre, hvis verden var så enkel som stasråden skisserer, ville man måtte gå inn for masseansettelser av lærere i små stillingsprosenter.
Det er oppnåelig å kreve slik kompetanse av lærere på ungdomstrinnet, men for barnetrinnets, og særlig de laveste trinnenes anliggende, vil dette først og fremst gjøre vilkårene for svake elever enda værre. Elever på små- og mellomtrinnet trenger trygge og forutsigbare rammer rundt seg og få voksne å forholde seg til. Stadig utbytting av lærere og få faste holdepunkter vil føre til at de svakeste elevene forsvinner i det store svarte hullet.
Vi trenger en total omlegging av lærerutdanningen, der den i praksis blir delt i to. Den ene utdanningen utdanner lærere for barnetrinnet med litt kompetanse inne flere fag. Den andre retter seg mot ungdomstrinnet hvor det er få obligatoriske fag, og studentene får dyrke interesser og talent i de fagene de brenner for og ønsker å undervise i. Masterutdannelse med stor vekt på interesseområde.
Engasjerte og kunnskapsrike lærere skapes gjennom interesse, ikke gjennom tvang.
Jeg venter spent på hva den kommende stortingsmeldingen om den nye lærerutdanningen har å by på. Jeg håper i alle fall det er mer gjennomtenkt enn hva statsråden demonstrerer gjennom sitt nyeste medieutspill.
Siste kommentarer