Det har gått en stund siden jeg blogget sist. Men nå som høsten og valget nærmer seg kjenner jeg at slitne fingre begynner å klø etter politiske ytringer.
Det skal ikke legges skjul på at høstens valg blir veldig spennende. Selv håper jeg ikke overraskende på et fortsatt flertall for SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men det er ikke tvil om at det kommer til å bli et jevnt resultat for de to blokkene. Høyresiden har enda ikke klart å finne et fast alternativ, noe som er bra for et venstredominert flertall, men ikke fullt så bra for et ivrende demokrati. Det er en fordel å vite hva man får når man skal gå og stemme.
Det ene sentrumspartiet etter det andre har avfeid Frp som en mulig samarbeidspartner, og jeg håper inderlig at Høyre følger etter og innser at et samarbeid med de særdeles mørkeblåe vil gå på troverdeigheten løs. Høyre er et parti jeg alltid har hatt respekt for som et høyst ansvarlig og seriøst parti; og Frp det stikk motsatte. Og Frp vil tross alt være dominerende i et slikt samarbeid.
Jeg frykter spesielt for økonomien og den totale mangelen på fellesskapsforståelse. Uten å gå totalt i strupen på Fremskrittspartiet, har jeg vanskelig for å forstå hvordan det er mulig å tro at det går an å føre motkonjunkturpolitikk kun når det står dårlig til med økonomien. Her har regjeringen vist at de er styringsdyktige og kan samarbeide, og at den norske økonomien er i gode hender.
Handlingsregelen er der ikke bare for moro skyld.
Jeg håper på en høst med intensiv valgkamp, interessante og reflekterte debatter (med andre ord er det ingen vits å svittsje over på TV2 i høst), og ivrige skoledebatter. Fremtiden sås i dag, og det er kanskje viktigere enn noensinne å være varsom med hvilke frø vi velger.
Siste kommentarer